Elevene på Ski&Elv har nylig gjennomført et alenedøgn i Brandsethdalen.

Målet for turen var å overnatte i skogen alene uten tekniske “duppeditter” som ipod,mobiltelefon,klokke osv. De fikk heller ikke ha med seg lesestoff, men fikk utdelt et ark med diverse spørsmål som ga rom for refleksjon rundt menneske og natur.

Av utstyr fikk hver enkelt elev med seg en kniv, en presenning, litt tau og selvsagt klær,sovepose og liggeunderlag og den klassiske bålmaten pølser;)

Mobilelefonene ble slått av og pakket i en plastpose som ble forseglet og kunne bare brukes i nødstilfelle. Uten

Vel fremme i Brandsethdalen spredte elevene seg ut i skogen med ca 3-500 meters avstand slik at de ikke kunne se hverandre.  De brukte dagen på å lage seg gapahuker og samlet ved.

Etter å ha gått innom alle elevenes leirplasser og lagret posisjonene på GPS kjørte jeg tilbake til skolen.

Her er noen bilder fra Torstein:

Torstein finner steiner til bålet

Torstein`s “krypinn”

Kveldsstemning med bål..

…og fullmåne

Nattlig stemning fra Torstein`s leir

Vi skulle møtes på parkeringsplassen dagen etter ved soloppgang. Nærmere bestemt 0917, uten klokke og med overskyet vær ble ikke dette så lett og jeg måtte gå en runde og vekke flere av elvene som til stor forundring hadde sovet bedre enn på lenge.

Soloppgang?

Det ble utvekslet erfaringer og opplevelser og konklusjonen var at selv “skeptikerne” til turen hadde hatt en bra opplevelse. Noen problemer med båltenning og et par presenninger som blafret litt i vinden hadde det vært, men nye soveposer og underlag hadde gitt en god natt.

Vi avsluttet turen med å gå fra “put in” til “take out” langs den islagte Brandsethelva.

Markus,Nikita,Colin,Ole André og Magnus

For elevenes egne ord om turen sjekk ut #mce_temp_url#

“Eit lite, kaldt padle-eventyr”, av Dag Sandvik.

Ein fager sumardag i juni, tre karer, ei elv og ein bonde. Elva brusa, to kara padla, ein tok bilete og alle var i dialog med bonden i etterkant. Det var den andre juni at Arild, Sven O og Dag la i veg for å freiste lukka i Jordalen. Tidleg vart det klart at berre to av dei skulle komme seg heilskinna ned elva. Av den enkle grunn at siste mann vart verande på land.

“Detta e faen meg ikkje noe for meg! Eg ser jo ikkje ein gong kor ein skal padla..”, sa Sven O med ein lett frustrasjon i stemma. Arild og Dag trakk på skuldrene og prøvde seg med noen: “du kan jo alltids bera litt…” og tok på seg det som skulle vise seg å vere for lite klede. Jordalen var kald som f.., vinden var sur som fy og sola forsvant fort som h…. Sjølv om både ein og to boofar og tre og fire sneskne skråvalser fekk blodstraumen til å bruse med vårkåt fart, så var det ikkje lenge før Arild sa: “Eg boofe i midten krysser til høgre og hoppar på land.” “Hæ! Padle til høgre??”. Dag var lett forvirra og på veg mot ei steinrøys, til høgre, som det lukta lett svidd av. “Nei! Eg er kald og stikk på land på høgre. Og det bør tydeligvis du og”, sa Arild. “Hm…jaaa”, kom det frå Dag.

Han tenkte eigentleg nei. Rett nedanfor neste bru låg eit stryk som frista nesten like mykje som fossen dei begge hadde fått luft i. Stryket frista også meir enn det som hadde sendt Dag utfor baklengs i skam, ventande på Arild som skulle vise at “slik gjer ein det!” Som tenkt, så gjort og Dag reiste kjerringa(?) i stryket under brua til velkjende nikk frå dei to venene. Kva så med bonden? Tenker kanskje du. Han var venleg og grei og sa me burde be våre padlevener om å fare varsamt fram med innmarka hans. “Alle veit at ein ikkje skal tråkke i salaten, men få tenker på graset til sauen.”

Slik såg det ut:

Alle bilder av SO Moseid

Arild mot ein kald spyling

Dag i samme sklia

Dag´s “hangtime”

“Arild på veg mot sjølve defininsjonen på horisontal paddeflat landing” sitat Dag.

Dag prøver seg på en god gammel rocksplat?

Baklengsboof?

“Sjå no Dag”

” Ser du?”

“åsso få med deg røve øve valso te slutt, e du med?”

Arild, midten omt høgre…

Mot høgre? off…

Dag unter die Brücke..

Dag exit

I Raundalen, nærmere bestemt sør fra Voll, ligger det en litt “bortkommen” dal (Mysedalen) med urskog og spennende skiterreng. Bratte sider på alle kanter og store, krokete, gamle trær  passer bra til Trollabotnen som det heter innerst i dalen.

Påskeværet tok seg opp mot slutten av ferien og etter en natt med frost og påfølgende finvær var forholdene bra for et besøk i Trollabotnen. Snø og værforhold ble vurdert nøye før vi gikk inn til Trollabotn og opp den bratte enden av dalen som måler over 40 grader. Dalen i seg selv er en stor terrengfelle under utrygge forhold og vårsnø er å foretrekke. Vi fikk vårsnø i alle varianter og var godt fornøyd med turen.

Turfølge denne gangen: Anne Cecilie, Linda, Guttorm, Øyvind og Arild

Her er noen bilder:

Trollabotn rundt svingen til høyre

Så mange spennende alternativer….

Linda, AC, Øyvind

Arild, Linda, AC

Guttorm

Lang rekke poserer for fotografen

Synkronisert gange mot toppen..

Arild

AC

Linda

Øyvind cruiser ut dalen..

Bilder:  Øyvind Birkeland og Arild Tvilde

Sent fredag kveld fikk jeg en tekstmelding fra Frode Solbakk: «Kva planar har du i morgo? Har eit bratt prosjekt, men manglar følge. Frode»

Jeg svarte noe sånt som at jeg “tenkte å plastre gnagsåra og komme meg på ski, bratt prosjekt hørtes morro ut, hvor og hva tenker du?”

Svaret jeg fikk var som følger: « Ta med ei isøks, kikkert, videokamera og skiutstyr for tur- og kjøring, kl.0815 på raftingen, sov godt»

Bratt blåtur? Jeg er med, men “sov godt”? Nei, ble nok liggende å lure på hvilke linjer han hadde tenkt på……

Lørdag morgen 08.15 møttes vi på Voss Raftingsenter. I det jeg går ut av bilen peker Frode på Lønahorgi og jeg skjønner med en gang hva han tenker, Horgadalen.  Frode viser meg bilder han har tatt fra forskjellige vinkler og spør om jeg har husket kikkert. Det har jeg, så vi kjører til Saue Camping og studerer linja nærmere. Frode (som nylig ble 40 og tok med bursdagsgjestene i Årdalen) ser forventningsfull ut som en 3 åring på julaften.

F: ja, hva tror du?

A: skal vi ikke prøve da?

F: det er jeg om spør deg Arild;)

A: da prøver vi:)

Forholdene er på vår side, det meste av lagdelingen i snøen er borte og det har vært kaldt de siste dagene, hvis ikke snøen sitter der nå gjør den det aldri. Eneste vi må tenke på er sola som vamer godt og ha kontroll på hva vi har over oss.Vi svinger innom raftingsenteret og henter rapellutstyr i tilfellet vi syns det blir vel høyt og bratt.

Horgadalen er fantastisk naturskjønn og den har flere ganger tidligere blitt kjørt ned til det bratteste punktet for så å snu og gå opp igjen til Lønahorgi. Men Frode har etter over 15 år på Voss ikke hørt om noen som har kjørt ned hele Horgadalen.

Starten på Horgadalen

Frode i øvre del av dalen

Frode nærmer seg den bratte delen, Lønavatnet i bakgrunnen

Frode gleder seg:)

Inngangen til det bratte partiet

Svart prikk midt i bildet=Frode 

Frode melder inn til kona at han snart nede og alt er i orden:)

Utsikt fra “telefonkiosken”

Rapell av den siste klippa

Nedkjøringen ble akkurat så bra som vi hadde håpet. I det vi kom til det bratte partiet såg vi at det fint lot seg gjøre. Inngangen, en bratt liten renne, åpnet seg i et platå med noen busker. Derfra var det bare å ta frem bildene, sjekke at vi var på rett plass og svinge oss nedover mellom steinene. Vi endte med å rappellere siste klippa. Hadde det vært litt mer snø og litt kaldere kunne vi nok ha kjørt hele veien ned. Neste år!

Linja vår:)

Etter turen på lørdag kom det noen rykter om at Horgadalen var kjørt tidligere, men det er nå avkreftet av de aktuelle personene. Vi vet så langt ikke om noen som har kjørt der tidligere, men hvis det er noen som har kjørt der før, eller vet om noen som har gjort det, hadde det jo vært litt artig om de sa fra slik at vi får kredibiliteten i orden .

Det vi helt sikkert vet, er at her kommer det til å bli kjørt oftere fremover både på ski og snowboard!

God tur!