Et år på Voss Folkehøgskule, for ungdommer som trives ute og vil leke- og lære i elementene. Linja heter Ski og Elv og har plass til 12 elever.

Her vil det kombineres aktiviteter som blant annet elvepadling, buldring, topptur og skredlære med mer tradisjonellt friluftsliv og sette fokus på både kropp og sinn gjennom ernæring og poweryoga.

Voss har alltid vært og skal fortsatt være en bygd der friluftsaktiviteter og sport er sterkt representert. Med en stadig økende interesse for disse type aktviteter ser skolen det lurt å følge utviklingen, for slik å kunne bidra til at dette skjer på en trygg måte. Aktivitetene, kombinert med det mer tradisjonelle friluftslivet vil kunne øke de unges forståelese av hva de driver med og verdsette naturen på en dypere måte.

Bygda er et eldorado for elvepadling på alle nivå. Skianlegget ligger bare 10 minutters gange unna skolen og kan i tillegg til mye fin «offpiste» by på en helt ny park med hopp og rail´s av forskjellig størrelse. Annlegget byr også på god downhill sykling. For de som liker det litt flatere er Bømoen og Storåsen gode, sentrumsnære alternativer for terrengesykling- og løping.

25 minutter fra sentrum ligger klatrefeltet Nåli med boltede ruter fra grad 4 til 9 og på kveldstid er det mulighet for klatring innendørs gjennom medlemskap i Voss Klatreklubb. Det meste burde altså ligge til rette for et aktivt og spennede år på Voss.

Søkere til linja Ski&Elv kan være helt uerfarne i alle aktiviteter bortsett fra skikjøring. Der vil det kreves en viss kompetanse da det blir mye kjøring utenfor prepparete løyper.
Det vil bli satt fokus på hvordan løssnøkjøring kan gjøres tryggere med bevisste valg og ved å ta til seg de tegnene været og snøen gir deg.

Etter endt skoleår kan elvene (dersom de ønsker) få utskrevet NPF´s Våttkort med godkjent nybegynner-og sikkerhetskurs i elvepadling.

For mer informasjon se: www.voss.fhs.no

eller kontakt linjelærer Arild Tvilde på tlf: 97 52 09 85 eller epost:atvilde@gmail.com

Tirsdag var det klart for Ski&Elv sin linjekveld. De hadde satt sammen et varierende program som skulle vise seg å både underholde og utfordre resten av skolen.

Ski&Elv presenterte seg selv som en velkledd gjeng i dress(skidress= skibukse +nystrøken skjorte med eller uten slips).

Kvelden startet med film/bildeframvisning av turene og aktivitetene linja har vært på denne høsten. Etter programmet for kvelden var presentert bar det ut i tunet på “skioffring” til snøgudene. Denne gangen var det et par rosa,gule og blå K2 kulekjøringsski fra det glade 90-tallet som ble offret.

En liten høytildig stund på tunet til Voss Folkehøgskule

Etter offringen delte elevene seg på 5 poster:

Post 1: Akekonkurranse: Sorry, ingen bilder…

Post 2: Gjemsel med sender/mottaker

Torstein gir elevene valget mellom å lese en lett bruksanvisning eller å “gå rett på sak”  Beste tid vinner!

Hvordan i svarte fønker denne skredsøkeren da?

Post 3: TPKU= Ta på kajakkutstyr. Her var det om å gjøre  å få på seg kajakkutstyr raskest mulig med hjelp av en medelev.

Trekket rundt cockpiten viste seg å være det vanskeligste

Post 4: Quiz- klassisk quis med varierende spørsmål fra livet på og utenfor skolen

Post 5: Kakao og brettspill

Avslapping og hygge

Takk til Ski&Elv for en artig kveld!

Gradestokken i bilen viste -14, det knirket i snøen under skoene og vi såg ingen tegn til vindpåvirket snø i før langt opp i lia.

Storm.no meldte kvelden før -6, skyfritt og vindstille. Vindstille var det faktisk nesten helt til toppen, der var det en liten trekk. 1 av 3 rette er vel ikke så verst for det eneste yrket det er lov å ta feil 60-70% av tiden;)

Starthøyden ligger på 700 moh. og toppen er like høy som Horndalsnuten, 1461 moh.

En fin tur der det er mulig å unngå utløpssoner og  brattheng på 30 grader, kan derfor kjøres også når skredfaren er i overkant av det anbefalte:)

Utsikt- og naturmessig er dette noe av virkelig fine i Vossaområdet!

Jeg lar bildene si resten:                           Alle bilder av Øyvind Birkeland

Tunnellene til Jordalen er alltid like artig å kjøre gjennom

Berdalsnipa med sol på midt i bildet, Fyresnipa bak til venstre

Guttorm nyter sola

Flotte fjell og linjer overalt hvor en snur seg

Arild og Guttorm nyter utsikten på vei opp

Toppen av Berdalsnipa bak til høyre

Arild på vei ned igjen

Guttorm

Liten Arild i store fjell… Legg merke til månen oppe til høyre i bildet;)

Guttorm i fint driv….

…i fin snø:)

Jordalen byr på mange muligheter for skikjøring. Øyvind er alltid på leiting etter gode turer som kan gjøres også når man bør unngå de brattere linjene. Som veileder- og linjelærer på Voss FHS betyr det mye for meg og mine snøkåte elever.

Klokka 0926 møtte jeg Øyvind (som hadde overnattet lenger ute i dalen på utkikk etter flere linjer) i Jordalen. Han stod ved bilen og smeltet snø til drikke til dagens tur. Det var mange alternativer… Øyasetefjellet såg bra ut og vi bestemte oss for å prøve. Det ble en tur vi garantert gjør igjen. Lett tilgjengelig og med flere linjevalg både opp og ned, her er det mulig å både gå- og kjøre under 30 grader. Vinden hadde ikke påvirket snøen i det hele tatt før ca 150m under toppen, det var mao. dunlett nysnø i ca 500 høydemeter:) Ikke bare er Øyasetfjellet en fin tur, men nærmeste nabo, Fyresnipa, byr også på flotte linjer som kan gjøres selv når skredfaren er for stor til å gå over 30 grader. De ivrige tar begge to på en dag, “snøstudenter” tar de på to dager med flott camp nede i dalen:)

Her er et par bilder:

På vei opp..Deler av Fyresnipa rett over hodet til Øyvind

Papir og blyant…Snønerd eller fjellpoet?

Øyvind i et heng over 30 grader som lett kan unngåes

AT med Fyresnipa i bakgrunnen             Foto: Øyvind Birkeland

AT i dunlett nysnø                                                               Foto: Øyvind Birkeland

Sjekk ut www.trugelaget.com

Starthøgde: ca 950

Topphøgde: 1266

Høgdeforskjell: ca 300

Snøforhold: ca 20-30 cm finkorna snø under et skarelag på ca 1cm med ca 10-20 cm finkorna, noe pakka snø opp.

Sesongens første topptur ble for meg i dag, Søndag 11. Oktober:)

Turen gikk til Urdeggi på Vikafjell. En østvendt side med ca 25-30 graders helling på ca 250 høydemeter.

Ingen langtur, ikke perfekt sikt, men med nok snø til at steiner ikke var av bekymring og kjenne den deilige følesen av å stå på ski igjen!

Guttorm startet sesongen med en solotur til samme toppen i går, da var det bedre sikt og det fristet til gjentakelse i dag. Jeg var ikke vankselig å be og kl 11.00 “Guttorm tid”  kom han og hentet meg i bil med piggdekk.

Her er et par bilder:

Guttorm smiler som vanlig                                                       -Foto: Arild Tvilde-

Guttorm poserer villig                                                     -Foto: Arild Tvilde-

Skjelinganosi si nord-østside, skal nok finne ei linje der også:)             -Foto: Arild Tvilde-

Arild godt fornøyd                                              -Foto: Guttrom Frønsdal-

Litt flatt lys og litt rusten, men ahh så godt!                 -Foto: Guttrom Frønsdal-

Absolutt en av de beste nedkjøringene på Voss, nesten 600 høydemeter med 30-40 graders kjøring i en virkelig flott dal!

Øyvind og jeg nyttet finværet og tok en ettermiddagstur på Voss sin 5. høyeste topp.

Snøen var ikke perfekt, men ikke verre enn at Øyvind logget 99,6km/t på gps´en sin:)

Her er noen bilder:

[View with PicLens]

Klikk på bildene for større visning

Larsfonnfjellet er kanskje mest kjent for de med fjellski og da gjerne med utgangspunkt fra Myrkdalen. Vi prøvde oss fra Brekkedalen, en dal med mange interessante linjer som må utforskes mer.

Info:
Topphøyde: 1318
Starthøyde: 400
Høydeforskjell: 918

Øyvind hadde sett på kartet en kveld og ante mulighetene for en lang og relativt bratt nedkjøring på vestsida av dalen. Med værgudene på vår side drog vi avgårde uten helt å vite hvor bra det faktisk var i Brekkedalen.

Den ca 4 km lange turen langs støslveien viste mange flotte linjer og vi var spente på hvordan sida “vår” kom til å se ut. Litt skuffa runda vi foten av fjellet og såg en fjellside som ikke virket like spennende som det vi hadde lagt bak oss. Vi bestemmte oss for å gå opp uansett for å bli litt bedre kjent.  Vi hadde uansett muligheten til å velge en annen nedkjøring hvis vi ville det. Den nord-øst vendte sida viste seg å bli noe av det bedre vi har kjørt på Voss!

Jeg lar bildene si resten:

Sida “vår” . (Foto: Øyvind Birkeland)

AC og Øyvind

Øyvind

Øyvind

AC og Øyvind cruiser i god fart

Arild

Arild nyter …     (Foto: Øyvind Birkeland)

…..god vårsnø      (Foto: Øyvind Birkeland)

Fint utgangspunkt for artige linjer både på øst- og vestsida av dalen. Mye bratt terreng, så grundig sjekk av forholda er nødvendig og vårsnø er absolutt tryggest. 

Vi nyttet finværet som kom litt for sent for påsketuristene og gikk en tur på vestsida av dalen. 

Turfølge: Pål, Even, Anne Cecilie, Øyvind og Arild

Her er noen bilder:

Pål og AC

Ryggen vi kjørte i bakgrunnen 

Trugetrasker AC

Pål poserer for fotografen

Av med feller, på med hjelm

Øyvind

Pål

Even

AC

I Raundalen, nærmere bestemt sør fra Voll, ligger det en litt “bortkommen” dal (Mysedalen) med urskog og spennende skiterreng. Bratte sider på alle kanter og store, krokete, gamle trær  passer bra til Trollabotnen som det heter innerst i dalen.

Påskeværet tok seg opp mot slutten av ferien og etter en natt med frost og påfølgende finvær var forholdene bra for et besøk i Trollabotnen. Snø og værforhold ble vurdert nøye før vi gikk inn til Trollabotn og opp den bratte enden av dalen som måler over 40 grader. Dalen i seg selv er en stor terrengfelle under utrygge forhold og vårsnø er å foretrekke. Vi fikk vårsnø i alle varianter og var godt fornøyd med turen.

Turfølge denne gangen: Anne Cecilie, Linda, Guttorm, Øyvind og Arild

Her er noen bilder:

Trollabotn rundt svingen til høyre

Så mange spennende alternativer….

Linda, AC, Øyvind

Arild, Linda, AC

Guttorm

Lang rekke poserer for fotografen

Synkronisert gange mot toppen..

Arild

AC

Linda

Øyvind cruiser ut dalen..

Bilder:  Øyvind Birkeland og Arild Tvilde

Sent fredag kveld fikk jeg en tekstmelding fra Frode Solbakk: «Kva planar har du i morgo? Har eit bratt prosjekt, men manglar følge. Frode»

Jeg svarte noe sånt som at jeg “tenkte å plastre gnagsåra og komme meg på ski, bratt prosjekt hørtes morro ut, hvor og hva tenker du?”

Svaret jeg fikk var som følger: « Ta med ei isøks, kikkert, videokamera og skiutstyr for tur- og kjøring, kl.0815 på raftingen, sov godt»

Bratt blåtur? Jeg er med, men “sov godt”? Nei, ble nok liggende å lure på hvilke linjer han hadde tenkt på……

Lørdag morgen 08.15 møttes vi på Voss Raftingsenter. I det jeg går ut av bilen peker Frode på Lønahorgi og jeg skjønner med en gang hva han tenker, Horgadalen.  Frode viser meg bilder han har tatt fra forskjellige vinkler og spør om jeg har husket kikkert. Det har jeg, så vi kjører til Saue Camping og studerer linja nærmere. Frode (som nylig ble 40 og tok med bursdagsgjestene i Årdalen) ser forventningsfull ut som en 3 åring på julaften.

F: ja, hva tror du?

A: skal vi ikke prøve da?

F: det er jeg om spør deg Arild;)

A: da prøver vi:)

Forholdene er på vår side, det meste av lagdelingen i snøen er borte og det har vært kaldt de siste dagene, hvis ikke snøen sitter der nå gjør den det aldri. Eneste vi må tenke på er sola som vamer godt og ha kontroll på hva vi har over oss.Vi svinger innom raftingsenteret og henter rapellutstyr i tilfellet vi syns det blir vel høyt og bratt.

Horgadalen er fantastisk naturskjønn og den har flere ganger tidligere blitt kjørt ned til det bratteste punktet for så å snu og gå opp igjen til Lønahorgi. Men Frode har etter over 15 år på Voss ikke hørt om noen som har kjørt ned hele Horgadalen.

Starten på Horgadalen

Frode i øvre del av dalen

Frode nærmer seg den bratte delen, Lønavatnet i bakgrunnen

Frode gleder seg:)

Inngangen til det bratte partiet

Svart prikk midt i bildet=Frode 

Frode melder inn til kona at han snart nede og alt er i orden:)

Utsikt fra “telefonkiosken”

Rapell av den siste klippa

Nedkjøringen ble akkurat så bra som vi hadde håpet. I det vi kom til det bratte partiet såg vi at det fint lot seg gjøre. Inngangen, en bratt liten renne, åpnet seg i et platå med noen busker. Derfra var det bare å ta frem bildene, sjekke at vi var på rett plass og svinge oss nedover mellom steinene. Vi endte med å rappellere siste klippa. Hadde det vært litt mer snø og litt kaldere kunne vi nok ha kjørt hele veien ned. Neste år!

Linja vår:)

Etter turen på lørdag kom det noen rykter om at Horgadalen var kjørt tidligere, men det er nå avkreftet av de aktuelle personene. Vi vet så langt ikke om noen som har kjørt der tidligere, men hvis det er noen som har kjørt der før, eller vet om noen som har gjort det, hadde det jo vært litt artig om de sa fra slik at vi får kredibiliteten i orden .

Det vi helt sikkert vet, er at her kommer det til å bli kjørt oftere fremover både på ski og snowboard!

God tur!