Sent fredag kveld fikk jeg en tekstmelding fra Frode Solbakk: «Kva planar har du i morgo? Har eit bratt prosjekt, men manglar følge. Frode»
Jeg svarte noe sånt som at jeg “tenkte å plastre gnagsåra og komme meg på ski, bratt prosjekt hørtes morro ut, hvor og hva tenker du?”
Svaret jeg fikk var som følger: « Ta med ei isøks, kikkert, videokamera og skiutstyr for tur- og kjøring, kl.0815 på raftingen, sov godt»
Bratt blåtur? Jeg er med, men “sov godt”? Nei, ble nok liggende å lure på hvilke linjer han hadde tenkt på……
Lørdag morgen 08.15 møttes vi på Voss Raftingsenter. I det jeg går ut av bilen peker Frode på Lønahorgi og jeg skjønner med en gang hva han tenker, Horgadalen. Frode viser meg bilder han har tatt fra forskjellige vinkler og spør om jeg har husket kikkert. Det har jeg, så vi kjører til Saue Camping og studerer linja nærmere. Frode (som nylig ble 40 og tok med bursdagsgjestene i Årdalen) ser forventningsfull ut som en 3 åring på julaften.
F: ja, hva tror du?
A: skal vi ikke prøve da?
F: det er jeg om spør deg Arild;)
A: da prøver vi:)
Forholdene er på vår side, det meste av lagdelingen i snøen er borte og det har vært kaldt de siste dagene, hvis ikke snøen sitter der nå gjør den det aldri. Eneste vi må tenke på er sola som vamer godt og ha kontroll på hva vi har over oss.Vi svinger innom raftingsenteret og henter rapellutstyr i tilfellet vi syns det blir vel høyt og bratt.
Horgadalen er fantastisk naturskjønn og den har flere ganger tidligere blitt kjørt ned til det bratteste punktet for så å snu og gå opp igjen til Lønahorgi. Men Frode har etter over 15 år på Voss ikke hørt om noen som har kjørt ned hele Horgadalen.
Starten på Horgadalen
Frode i øvre del av dalen
Frode nærmer seg den bratte delen, Lønavatnet i bakgrunnen
Frode gleder seg:)
Inngangen til det bratte partiet
Svart prikk midt i bildet=Frode
Frode melder inn til kona at han snart nede og alt er i orden:)
Utsikt fra “telefonkiosken”
Rapell av den siste klippa
Nedkjøringen ble akkurat så bra som vi hadde håpet. I det vi kom til det bratte partiet såg vi at det fint lot seg gjøre. Inngangen, en bratt liten renne, åpnet seg i et platå med noen busker. Derfra var det bare å ta frem bildene, sjekke at vi var på rett plass og svinge oss nedover mellom steinene. Vi endte med å rappellere siste klippa. Hadde det vært litt mer snø og litt kaldere kunne vi nok ha kjørt hele veien ned. Neste år!
Linja vår:)
Etter turen på lørdag kom det noen rykter om at Horgadalen var kjørt tidligere, men det er nå avkreftet av de aktuelle personene. Vi vet så langt ikke om noen som har kjørt der tidligere, men hvis det er noen som har kjørt der før, eller vet om noen som har gjort det, hadde det jo vært litt artig om de sa fra slik at vi får kredibiliteten i orden 
.
Det vi helt sikkert vet, er at her kommer det til å bli kjørt oftere fremover både på ski og snowboard!
God tur! 
