Bilturen frem til Skjerveggen ble spennende nok. De bratte bakkene var glatte av snø med is under. Satset på å komme frem til parkeringen uten kjettinger og heller bruke de på tilbaketuren da den er brattest. Etter et mislykket forsøk opp siste bakken før gården på Hagen fant vi ut at kjettingene låg i garasjen og ikke i bilen. Neste forsøk gikk det såvidt.

Snøen på vei opp var ikke veldig innbydende, et lett lag oppå skare som du brast gjennom. Mike ble litt skeptisk til hvordan navigeringen gjennom skogen skulle gå, men så er det hans første vintersesong også. Ingen ting han kan boofe eller plugge seg ut av her;) Over tregrensen var alt blåst bort og vi gikk til tider på ren vindskare. Det var hvertfall lett å gå.

Siden vinden hadde blåst bort det meste av snø på “normalsida” tok vi en annen rute ned. Nede i skogen låg snøen lett og fin og turen ble mye bedre enn forventet.

Her er et par bilder:

Mike gleder seg til å prøve nye feller

På vei opp

Sola brøt gjenom skyene enkelte plasser og lyste opp en topp her og der

Mike Abbot

Mike i skogen

Så var det bilen da…Mobiltelefon og snille foreldre ble løsningen. Kjettingene kom som bestilllt da vi var nede igjen fra toppen og Huyndai´en overlevde enda en fjelltur;)